En sirkulær byggebransje er mulig

I dag er byggenæringen en versting både når det gjelder klimagassutslipp, generering av avfall, og uthenting av nye råvarer. Byggenæringen trenger kloke, miljøbevisste og handlingskraftige hoder i tiden fremover. En sirkulær byggebransje er nemlig mulig, men vi må bygge den selv.

Lene Westeng er utdannet arkitekt, ivrig friluftsentusiast, jovial nordlending og ombruksrådgiver i Resirqel.

 

Menneskeskapte masser overgår nå volumet av alt som lever på jorden. På begynnelsen av 1900-tallet var den totale mengden av menneskeprodusert masse tilsvarende til omtrent 3% av verdens totale biomasse. I 2020 hadde menneskeskapt masse vokst til rundt 1,1 teraton og den overstiger dermed den globale, levende biomassen. Verdens råvareuttak er spådd til å dobles innen 2060. Rundt halvparten av det som går under menneskeprodusert masse, kommer fra byggenæringen.

Jeg og mine kollegaer i Resirqel arbeider for å bruke på nytt igjen det som allerede er produsert. Dette gjør vi ved å sette det inn i et videre kretsløp og dermed skape et alternativ til uttak av stadig nye ressurser. Vi mener nemlig at fremtidens byggematerialer allerede er i bruk.

Dagens byggenæring

Fra førhistorisk tid, opp til midten av 1900-tallet, har vi mennesker brukt komponenter fra gamle bygg på nytt, fordi det sparte tid og arbeid – og var lønnsomt.

I dag er byggenæringen en versting både når det gjelder klimagassutslipp, generering av avfall, og uthenting av nye råvarer. Beregninger viser at klimagassutslipp fra råvareuttak, produksjon av byggevarer, bygging og renovering kan reduseres med 80% om man setter inn tiltak for å bedre materialeffektiviteten . I Norge alene står byggeaktivitet for ca. 2 millioner tonn avfall årlig.

Jeg, og mange med meg, mener at mye av dette ‘avfallet’ fortsatt er verdifullt. Det er enten brukbart allerede, eller det kunne vært ombrukbart om det var designet og håndtert på en annen måte enn vi gjør i dag. At vi begynner å gjennomføre ombruksprosjekter nå, tror jeg er første skritt mot å virkeliggjøre en reelt sirkulær byggenæring. Men hvordan kommer vi i mål?

Økonomiske barrierer

Grunnen til at så store mengder ressurser ender opp som avfall, er at systemet i dag legger til rette for det. I dag er lineære praksiser mer lønnsomme enn sirkulære. Forestillingen om evig økonomisk vekst på en utømmelig jord er et premiss for dagens byggenæring. Prosjekter settes i gang på bakgrunn av vurderinger om økonomisk avkastning, og fokus ligger i stor grad på kostnad og risiko når løsninger velges. At naturen er til for å maksimere prosjektets lønnsomhet, er underforstått. Vi har opplevd de siste 70 årene at materialer og produkter har kortere og kortere levetid fordi det er normen at alt er bruk og kast – den lineære økonomien har solid fotfeste og er godt innarbeidet.

Med slike fakta på bordet skjønner man at byggenæringen har litt å jobbe med og er en næring av betydning når tiltak skal iverksettes for at vi skal nå natur- og klimamålene som er satt både på verdensbasis og nasjonalt.

Hvem er Resirqel?

I Resirqel arbeider vi for at byggevarene og produktene vi allerede har i bygg i dag, skal få et liv også etter førstegangs bruk. Det gjør vi blant annet ved å kartlegge ressursene som finnes i bygninger som skal rives eller rehabiliteres. Vi gir også råd og jobber med gjennomføring av ombruk av det vi, i samråd med prosjekteierne, mener har potensiale for det. I tillegg driver vi med videreformidling av byggevarer gjennom vårt lager og nettbutikk.

Direkte ombruk er nest øverst i det som kalles avfallshierarkitet.   Avfallshierarkiet  er et begrep i både norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall, som beskriver prioriteringer i avfallspolitikken. Dette er sunn fornuft, og vi har en lang tradisjon for direkte ombruk i Norge, både i private hjem og gjennom andre tiltak i mindre skala. Likevel har gjennomføringen av direkte ombruk i industriell skala - gjennom blant annet offentlig tilrettelegging, innføring av systemer, verktøy, gode bedriftsmodeller - kommet ganske kort. I fjor utga Deloitte en rapport  på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet, som undersøker barrierene for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Der understrekes følgende:

«Det er en generell oppfatning på tvers av næringene at regnskaps-, skatte-og avgiftssystemet ikke bidrar til å fremme en sirkulær økonomi. Eksempelvis gjelder dette å fremme lang holdbarhet på produkter, vedlikehold av bygg og konstruksjoner eller nye forretningsmodeller basert på eksempelvis utleie og omsetning av brukte produkter.» (Deloitte, 2020)

Det er en lang rekke utfordringer med dagens system, og et oppgjør med dette forutsetter en sammensatt løsning som går langt utover vårt mandat som ombruksrådgivere og ombruksforhandlere. Det er likevel mye som kan gjøres, men vi mener ikke at svaret er å finne i teknologiske løsninger som på et eller annet magisk vis skal gjøre overforbruk greit. Vi arbeider for å vise at sirkulære prinsipper er mulige og har et enormt uutnyttet potensiale, som vi må utvikle videre - og vi er kommet langt på vei!

Skuta må snus

Vi må losse fartøyet med nye ideer og tankesett.

Helt konkret for byggenæringen, diskuterer man i dag en rekke prinsipper for å holde byggevarene i et sirkulært løp.

Bygg må i større grad tenkes på som materialbanker som er satt sammen til en type bruk i en gitt periode og som dermed kan plukkes fra hverandre og settes opp på en ny måte i framtiden. Man må tenke både modulært og i reversible sammenføyninger. Per i dag ser vi etter produkter av god kvalitet, som er fysisk mulig å hente ut og/eller demontere når vi ombruks-kartlegger et bygg. Samtidig ser vi mange ulike initiativer både i Norge og rundt om i verden for løsninger som vil gjøre denne praksisen enda lettere i framtiden.

Materialoverskudd som havner langt ned i avfallshierarkiet i byggeprosjekter, må reduseres ved at man blir bedre på å bestille og planlegge helt riktig mengde når prosjektet tegnes og materialer og produkter bestilles. Samtidig bør man etablere en oppsamlingsløsning og en plan for videre bruk når overskuddet først oppstår. I byggenæringen jobbes det iherdig med å få fram gode verktøy både for å gjøre bestillinger av byggevarer enklere og mer oversiktlige i større prosjekter, og også for å synliggjøre og mellomlagre overskuddsressurser heller enn å sende dem på deponi.

Vi må tenke annerledes enn vi gjør i dag om estetikk og design. Stadig flere nye prosjekter viser at ombruk kan gi estetikk av høy kvalitet; å bruke om igjen betyr ikke nødvendigvis at vi får en lavere estetisk verdi. Vi må i større grad jobbe på et balansepunkt mellom hva vi har tilgjengelig og hva vi ønsker. Det ligger et stort, kreativt potensiale i å se på hva man har og overveie hva det kan bli til! Bare se på Entras prosjekt Kristian Augusts Gate 13 i Oslo, et kontorbygg som er rehabilitert etter sirkulære prinsipper og som er en viktig milepæl for gjennomføring av ombruk i stor skala.

Vi må bygge den nye verden selv

Mange av oss som arbeider med en sirkulær vending, er drevet av et ønske om å endre verden til det bedre. Samtidig anerkjenner vi at en stor systematisk endring av byggebransjen kun vil finne sted såfremt den er økonomisk lønnsom. Det vil si at bransjen trenger mer erfaring, mindre risiko, og bedrifter som kan levere mer effektive løsninger enn vi ser i dag. Innovasjon og forretningsutvikling rundt hva og hvordan man utnytter ressurser før de får betegnelsen avfall, må dyrkes fram og støttes. Vi i Resirqel er et eksempel på en slik bedrift, og det finnes flere dyktige folk i bransjen i dag som arbeider med samme mål. Vi må omstille oss til å tenke «ressurser» heller enn «avfall» - en slik vending er en nødvendighet for å kunne realisere en sirkulærøkonomisk praksis.

Samtidig som vi lager et bedre sirkulært alternativ til dagens praksis, må vi sette en grense for uttak av nye råvarer fra naturen. Det kan vi gjøre gjennom for eksempel å innføre avgifter på råvareuttak og på Co2-utslipp, og gjennom å beskytte sårbare naturområder. Uten både bedre alternativer - og tydelige begrensninger - vil vi ødelegge det vi har igjen, samtidig som vi går tom for råvarer som ikke er fornybare.

Løsningene vi jobber med, krever en storstilt omstilling fra dagens situasjon. Byggenæringen trenger kloke, miljøbevisste og handlingskraftige hoder i tiden fremover. En sirkulær byggebransje er nemlig mulig, men vi må bygge den selv.

Relaterte artikler

Sirkulær økonomi

Tekst av Marie Storli

Smultringen viser vei

Tekst av Marie Storli

Økologisk økonomi

Tekst av Tone Smith

Bli medlem i Spire!

Årskontingent på 50,- vippses til 11378. Skriv "Spire 2020 + e-post" i meldingen.

Spire er en organisasjon for unge voksne som jobber for en bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Gjennom politisk påvirkning og praktisk arbeid utfordrer vi strukturene som hindrer bærekraftig utvikling. Vi arbeider både nasjonalt og internasjonalt med matsikkerhet, handel, klima og miljø og byutvikling. Les mer på www.spireorg.no

Denne nettsiden ble publisert 22.mars 2021. Design: Hilde Lorentzen og Andrea Tjøsvoll. Animasjon: Iselin Mjelde Bergesen. Lyd: Magnus Jørgensen

 

Direkte ombruk er nest øverst i det som kalles avfallshierarkitet.   Avfallshierarkiet  er et begrep i både norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall, som beskriver prioriteringer i avfallspolitikken. Dette er sunn fornuft, og vi har en lang tradisjon for direkte ombruk i Norge, både i private hjem og gjennom andre tiltak i mindre skala. Likevel har gjennomføringen av direkte ombruk i industriell skala - gjennom blant annet offentlig tilrettelegging, innføring av systemer, verktøy, gode bedriftsmodeller - kommet ganske kort. I fjor utga Deloitte en rapport  på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet, som undersøker barrierene for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Der understrekes følgende:

Denne nettsiden ble publisert 22.mars 2021.
Design: Hilde Lorentzen og Andrea Tjøsvoll. Animasjon: Iselin Mjelde Bergesen. Lyd: Magnus Jørgensen

 

Skrevet av Lene Westeng er utdannet arkitekt og ombruksrådgiver i Resirqel.

Menneskeskapte masser overgår nå volumet av alt som lever på jorden. På begynnelsen av 1900-tallet var den totale mengden av menneskeprodusert masse tilsvarende til omtrent 3% av verdens totale biomasse. I 2020 hadde menneskeskapt masse vokst til rundt 1,1 teraton og den overstiger dermed den globale, levende biomassen. Verdens råvareuttak er spådd til å dobles innen 2060. Rundt halvparten av det som går under menneskeprodusert masse, kommer fra byggenæringen.

Jeg og mine kollegaer i Resirqel arbeider for å bruke på nytt igjen det som allerede er produsert. Dette gjør vi ved å sette det inn i et videre kretsløp og dermed skape et alternativ til uttak av stadig nye ressurser. Vi mener nemlig at fremtidens byggematerialer allerede er i bruk.

Dagens byggenæring

Fra førhistorisk tid, opp til midten av 1900-tallet, har vi mennesker brukt komponenter fra gamle bygg på nytt, fordi det sparte tid og arbeid – og var lønnsomt.

I dag er byggenæringen en versting både når det gjelder klimagassutslipp, generering av avfall, og uthenting av nye råvarer. Beregninger viser at klimagassutslipp fra råvareuttak, produksjon av byggevarer, bygging og renovering kan reduseres med 80% om man setter inn tiltak for å bedre materialeffektiviteten . I Norge alene står byggeaktivitet for ca. 2 millioner tonn avfall årlig.

Jeg, og mange med meg, mener at mye av dette ‘avfallet’ fortsatt er verdifullt. Det er enten brukbart allerede, eller det kunne vært ombrukbart om det var designet og håndtert på en annen måte enn vi gjør i dag. At vi begynner å gjennomføre ombruksprosjekter nå, tror jeg er første skritt mot å virkeliggjøre en reelt sirkulær byggenæring. Men hvordan kommer vi i mål?

Økonomiske barrierer

Grunnen til at så store mengder ressurser ender opp som avfall, er at systemet i dag legger til rette for det. I dag er lineære praksiser mer lønnsomme enn sirkulære. Forestillingen om evig økonomisk vekst på en utømmelig jord er et premiss for dagens byggenæring. Prosjekter settes i gang på bakgrunn av vurderinger om økonomisk avkastning, og fokus ligger i stor grad på kostnad og risiko når løsninger velges. At naturen er til for å maksimere prosjektets lønnsomhet, er underforstått. Vi har opplevd de siste 70 årene at materialer og produkter har kortere og kortere levetid fordi det er normen at alt er bruk og kast – den lineære økonomien har solid fotfeste og er godt innarbeidet.

Med slike fakta på bordet skjønner man at byggenæringen har litt å jobbe med og er en næring av betydning når tiltak skal iverksettes for at vi skal nå natur- og klimamålene som er satt både på verdensbasis og nasjonalt.

Hvem er Resirqel?

IResirqel arbeider vi for at byggevarene og produktene vi allerede har i bygg i dag, skal få et liv også etter førstegangs bruk. Det gjør vi blant annet ved å kartlegge ressursene som finnes i bygninger som skal rives eller rehabiliteres. Vi gir også råd og jobber med gjennomføring av ombruk av det vi, i samråd med prosjekteierne, mener har potensiale for det. I tillegg driver vi med videreformidling av byggevarer gjennom vårt lager og nettbutikk.

Direkte ombruk er nest øverst i det som kalles avfallshierarkitet.   Avfallshierarkiet  er et begrep i både norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall, som beskriver prioriteringer i avfallspolitikken. Dette er sunn fornuft, og vi har en lang tradisjon for direkte ombruk i Norge, både i private hjem og gjennom andre tiltak i mindre skala. Likevel har gjennomføringen av direkte ombruk i industriell skala - gjennom blant annet offentlig tilrettelegging, innføring av systemer, verktøy, gode bedriftsmodeller - kommet ganske kort. I fjor utga Deloitte en rapport  på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet, som undersøker barrierene for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Der understrekes følgende:

«Det er en generell oppfatning på tvers av næringene at regnskaps-, skatte-og avgiftssystemet ikke bidrar til å fremme en sirkulær økonomi. Eksempelvis gjelder dette å fremme lang holdbarhet på produkter, vedlikehold av bygg og konstruksjoner eller nye forretningsmodeller basert på eksempelvis utleie og omsetning av brukte produkter.» (Deloitte, 2020)

Det er en lang rekke utfordringer med dagens system, og et oppgjør med dette forutsetter en sammensatt løsning som går langt utover vårt mandat som ombruksrådgivere og ombruksforhandlere. Det er likevel mye som kan gjøres, men vi mener ikke at svaret er å finne i teknologiske løsninger som på et eller annet magisk vis skal gjøre overforbruk greit. Vi arbeider for å vise at sirkulære prinsipper er mulige og har et enormt uutnyttet potensiale, som vi må utvikle videre - og vi er kommet langt på vei!

Skuta må snus

Vi må losse fartøyet med nye ideer og tankesett.

Helt konkret for byggenæringen, diskuterer man i dag en rekke prinsipper for å holde byggevarene i et sirkulært løp.

Bygg må i større grad tenkes på som materialbanker som er satt sammen til en type bruk i en gitt periode og som dermed kan plukkes fra hverandre og settes opp på en ny måte i framtiden. Man må tenke både modulært og i reversible sammenføyninger. Per i dag ser vi etter produkter av god kvalitet, som er fysisk mulig å hente ut og/eller demontere når vi ombruks-kartlegger et bygg. Samtidig ser vi mange ulike initiativer både i Norge og rundt om i verden for løsninger som vil gjøre denne praksisen enda lettere i framtiden.

Materialoverskudd som havner langt ned i avfallshierarkiet i byggeprosjekter, må reduseres ved at man blir bedre på å bestille og planlegge helt riktig mengde når prosjektet tegnes og materialer og produkter bestilles. Samtidig bør man etablere en oppsamlingsløsning og en plan for videre bruk når overskuddet først oppstår. I byggenæringen jobbes det iherdig med å få fram gode verktøy både for å gjøre bestillinger av byggevarer enklere og mer oversiktlige i større prosjekter, og også for å synliggjøre og mellomlagre overskuddsressurser heller enn å sende dem på deponi.

Vi må tenke annerledes enn vi gjør i dag om estetikk og design. Stadig flere nye prosjekter viser at ombruk kan gi estetikk av høy kvalitet; å bruke om igjen betyr ikke nødvendigvis at vi får en lavere estetisk verdi. Vi må i større grad jobbe på et balansepunkt mellom hva vi har tilgjengelig og hva vi ønsker. Det ligger et stort, kreativt potensiale i å se på hva man har og overveie hva det kan bli til! Bare se på Entras prosjekt Kristian Augusts Gate 13 i Oslo, et kontorbygg som er rehabilitert etter sirkulære prinsipper og som er en viktig milepæl for gjennomføring av ombruk i stor skala.

Vi må bygge den nye verden selv

Mange av oss som arbeider med en sirkulær vending, er drevet av et ønske om å endre verden til det bedre. Samtidig anerkjenner vi at en stor systematisk endring av byggebransjen kun vil finne sted såfremt den er økonomisk lønnsom. Det vil si at bransjen trenger mer erfaring, mindre risiko, og bedrifter som kan levere mer effektive løsninger enn vi ser i dag. Innovasjon og forretningsutvikling rundt hva og hvordan man utnytter ressurser før de får betegnelsen avfall, må dyrkes fram og støttes. Vi i Resirqel er et eksempel på en slik bedrift, og det finnes flere dyktige folk i bransjen i dag som arbeider med samme mål. Vi må omstille oss til å tenke «ressurser» heller enn «avfall» - en slik vending er en nødvendighet for å kunne realisere en sirkulærøkonomisk praksis.

Samtidig som vi lager et bedre sirkulært alternativ til dagens praksis, må vi sette en grense for uttak av nye råvarer fra naturen. Det kan vi gjøre gjennom for eksempel å innføre avgifter på råvareuttak og på Co2-utslipp, og gjennom å beskytte sårbare naturområder. Uten både bedre alternativer - og tydelige begrensninger - vil vi ødelegge det vi har igjen, samtidig som vi går tom for råvarer som ikke er fornybare.

Løsningene vi jobber med, krever en storstilt omstilling fra dagens situasjon. Byggenæringen trenger kloke, miljøbevisste og handlingskraftige hoder i tiden fremover. En sirkulær byggebransje er nemlig mulig, men vi må bygge den selv.