Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på naturens absolutte tålegrenser

For på samme måte som pandemien ble født ut av markedskapitalismens uslokkelige behov for å kolonisere, utvinne og profitere på naturen - i dette tilfellet gjennom et våtmarked i Kina - kan responsen på den leses som det samme markedets fallitterklæring i møte med krisene det selv har skapt. Kontantstøtte til næringslivsgigantene, subsidier til oljenæringa, nullrente og kvantitative lettelser fra sentralbankene. Når næringslivet ligger med brukket rygg, har vi lært at det er staten som rydder opp. Mens profitten privatiseres, nasjonaliseres tapene.

Regjeringens respons på Covid-19 viser omfanget av statens handlingsrom. Det siste året har sentralbanker over hele verden trykket opp milliarder av dollar for å redde børsnoterte selskaper fra konkurs. Da Solberg-regjeringen for ganske nøyaktig ett år siden innførte de mest inngripende tiltakene Norge har sett i fredstid, var det med en soleklar bevissthet om at nedstengingen kom til å ha katastrofale konsekvenser for økonomien. Grønne løsninger som i lang tid har blitt stemplet som urealistiske, dyre og økonomisk uansvarlige, fremstår plutselig i et litt annet lys, for responsen på Covid-19 har vist oss at det er mulig å foreta grunnleggende samfunnsomveltninger – til og med over natta – så lenge det er politisk vilje til det.

I skrivende stund har pandemien tatt livet av to og en halv millioner mennesker. Det tilsvarer rett over en tredjedel av de syv millionene som hvert år dør som følge av luftforurensning. Likevel behandles natur- og klimakrisen fortsatt som en abstrakt og fjern trussel, til tross for at millioner av mennesker allerede kjenner den på kroppen hver eneste bidige dag.

Man skulle trodd at finanskrisa i 2008 ble stående igjen som en tydelig manifestering av hva som skjer når den uregulerte børsen tar bytteverdien under armen og resolutt kobler den fra bruksverdien. Mens bytteverdi er pengeprisen en tjeneste eller vare omsettes for i markedet, er bruksverdien reflektert i nytten den egentlig utgjør. Dersom bytteverdien blåses opp på et usannsynlig høyt nivå, for eksempel i forkant av en finansboble, kan konsekvensene bli katastrofale når bobla til slutt sprekker. Det er en utbredt oppfattelse at både jorda, økosystemene og menneskene har iboende verdi. Likevel finnes det ikke uttrykk for disse verdiene i pengeøkonomien. På samme måte som finansøkonomien er frakoblet realøkonomien, er pengeverdien i stadig økende grad frakoblet fra reell, jordisk verdi. Til tross for dette bruker vi gjerne økonomisk vekst som en indikator på både velstand og utvikling.

I en nylig utgitt Oxfam-rapport fra januar 2021 blir vi servert et eksempel på hvor galt det kan gå når vi sidestiller økonomisk vekst med velstand. Samtidig som de tusen aller rikeste personene i verden gjenvant Covid-19-tapene sine på ni måneder, vil det ta mer enn ti år før verdens fattigste er i stand til å gjøre det samme, ifølge Oxfam. Ikke nok med det – i slutten av 2020 satt de ti rikeste (mennene) i verden igjen med en velstandsøkning på 540 milliarder dollar siden mars 2020. Til sammenligning lå Norges nominelle BNP i 2020 på 366 milliarder. Sammenlagt kunne denne summen forhindret hele verdens befolkning fra å falle ut i fattigdom som følge av pandemien i tillegg til å finansiere alle vaksiner. Til tross for at ulikhetene øker og økosystemene står på randen av kollaps, går økonomien som det suser! Ifølge IMF kan vi vente oss en økonomisk vekstrate på hele 5,5% i 2021.

La oss spole tilbake til mai 2019, hele fem måneder før den kinesiske regjeringen først rapporterte om en klynge av en ny og ukjent form for lungebetennelse i Wuhan. Da slapp FNs naturpanel en av de mest omfattende statusrapportene om naturens tilstand skrevet hittil i historien. Rapporten var oppsiktsvekkende. Den ga legitimitet til en idé som så langt kun har fått leve i periferien av det politiske landskapet: dersom vi skal klare å ro oss inn til land i tide, er vi nødt til å gi slipp på målet om evig økonomisk vekst. De siste årene har det vokst frem en sterk konsensus om dette innenfor det vitenskapelige miljøet. En artikkel fra november 2019, signert av over 11 000 forskere, stadfester at høyinntektsland blir nødt til å basere de økonomiske modellene sine på andre mål enn vekst i BNP om vi skal ha noen som helst sjanse til å unngå økologisk kollaps.

Ideen om “grønn vekst” har vært fremtredende i klimadebatten de siste tiårene. Grunntanken er at den økonomiske veksten kan fortsette som i dag, så lenge veksten skjer i såkalte grønne næringer og grønn teknologi. Tilhengere av grønn vekst-strategien har hevdet at vi kan skape et bærekraftig samfunn ved å frakoble den økonomiske veksten fra miljøødeleggelser. I realiteten har vi ikke sett dette skje. Økonomisk vekst og miljøødeleggelser henger sammen som erteris. De gangene selskaper, lokalsamfunn eller politikere i det globale nord har hevdet å operere etter grønn vekst-prinsipper, har det enten skyldtes outsourcing av utslippstung industri eller såkalt problemskifting. Det mest billedlige eksempelet på problemskifting er kanskje dumping av elektronisk avfall til “gjenbruk”  i det globale sør. Et annet brennende eksempel er den storstilte elektrifiseringspolitikken som føres blant annet av den norske regjeringen og som illustreres best gjennom elbilen. Selv om en elbil med lang levetid slipper ut relativt færre utslipp enn en fossilbil, skaper elbilpolitikken et enormt press på utvinningen av mineraler som kobolt, kobber og litium. På den andre siden av jorda settes mennesker og økosystemer i fare i utvinningen av disse mineralene - riktignok under elbilens grønne fane. På vår side av planeten graver vi opp et enormt, naturlig karbonlager for å bane vei for elbilens nye velkomsttrasé: ferjefri E39. Jeg snakker selvfølgelig om myra. Samtidig som vi anerkjenner at dette er feilslått klima- og naturpolitikk, er det ingen tvil om at vi trenger utvikling av grønn teknologi fremover. Hvordan kan vi skape et samfunn som er godt både for mennesker og natur samtidig som vi tar inn over oss realiteten av menneskeskapte klima- og miljøendringer? Vi mener det er på tide å skifte kurs.

Denne nettsida er laget som en del av Spires kampanje “Grønn overvekst”. Med oss på laget har vi en rekke forskere, samfunnsdebattanter og forfattere, som hver for seg belyser ulike aspekter og innfallsvinkler til det grønne vekstparadigmet. Siden er ment som en ressursbank og en argumentasjonshåndbok, for deg som vil lære mer om alternativene til dagens vekstbaserte klimastrategi.

God lesning!