Sirkulær økonomi

Marie Storli er leder for Rethinking Economics Norge. Hun er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, hvor hun leverte sin masteroppgave om klimaøkonomi på tampen av 2019. Marie startet sin karriere i miljøbevegelsen i ung alder, og det var dette engasjementet som ledet henne til økonomistudiene.

Ideen om en sirkulær økonomi får også stadig mer oppmerksom-het, både i samfunnsdebatten og i politikken. Også her er målet
å skape en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser. Premisset er at dersom vi skal sørge for et ‘godt liv for alle innenfor planetens bæreevne’ er vi nødt til å redusere uttaket av naturressurser, og få mer ut av de ressursene vi allerede legger beslag på. Selve ordet ‘sirkulær’ beskriver kanskje ikke helt presist hvordan dette kan se ut i praksis, men det er et bilde for å begynne å skimte konturene av et annet alternativt system.

Begrepet sirkulær økonomi forstås best som en motsetning til dagens verdikjede som man kan kalle lineær, altså det man for-binder med ta-bruk-og-kast samfunnet. Overgangen til en sirkulær økonomi innebærer å endre måten vi behandler ressurser på. Dagens system er lagt opp til at vi tar ressurser ut av naturen til produksjon av raske produkter som vi bruker i relativt kort tid før
vi kaster dem. Avfallet som resulterer etter disse produksjons-prosessene blir i liten grad - eller ikke i det hele tatt - utnyttet til
nye formål.

«Målet med sirkulærøkonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den. I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.»I en sirkulær økonomi skal materialer ikke kastes etter bruk, men sirkuleres videre i økonomien som ressurser for nye produkter. Dette både fordi vi kan få mer ut av ressur-sene og skape mer velferd for menneskene - et antroposentrisk argument – men også fordi vi ikke kan fortsette å bruke naturen som både matfat og søppeldynge på den skalaen vi gjør i dag. Målet med sirkulær-økonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den.
I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.

Ifølge The Circularity Gap Report 2019 er den globale økonomien bare 9 prosent sirkulær, det vil si at bare 9 prosent av avfallet
vi produserer hvert år brukes som ressurser for nye formål. Det betyr også at det er store ressurser som er uutnyttet i det nåværende økonomiske systemet. Dette er en form for sløseri.
Det er ineffektivt og betyr at vi med gitt ressursgrunnlag kunne
hatt mer velferd, for flere!

Man kan altså jobbe for en sirkulær økonomi uten nødvendigvis
å være imot økonomisk vekst. Mange av de politiske strategiene for sirkulær økonomi som skrives i disse dager vil sannsynligvis skygge unna vekst-spørsmålet. Det er ikke logisk umulig – vil noen hevde – at vekst i tjenester og digitale næringer kan vokse fort nok til å opprettholde vekst i BNP. Samtidig er det ikke noe empirisk grunnlag for å hevde at dette kommer til å skje (se artikkel om Degrowth). Hva som vil skje med BNP i overgangen til en sirkulær økonomi er usikkert. I virkeligheten er det ikke så interessant om BNP vokser eller faller.

«Det er ingen grunn til at et bærekraftig økonomisk system skal bruke BNP som målskive.»Målet om vekst i seg selv, og for seg selv, blir me-ningsløst i møte med en sirkulær økonomi. Bevegelser i BNP forteller oss noe om de økonomiske transak-sjonene som finner sted, ikke hvorvidt disse bevegelsene skyldes reelle velferdsøkninger – eller noe helt annet. Det er ingen grunn til at et bærekraftig økonomisk system skal bruke BNP som målskive. Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv, selv om det for noen er et middel for å oppfylle visse målsetninger (Jakob og Edenhofer, 2014). Det er etterhvert, for vår del av verden, liten eller ingen korrelasjon mellom økt inntekt og levestandard. Målet for økonomien bør derfor ikke være knyttet til BNP, man bør heller ta utgangspunkt i kvalitative indikatorer som faktisk sier noe om livskvaliteten og naturens tilstand.

Sirkulærøkonomiens mål er å minimere gjennomstrømningen av materie i økonomien, og å ta best mulig vare på de ressursene vi har til rådighet. Kanskje vil overgangen til en sirkulær økonomi der vi utvikler nye systemer og metoder for å redusere forbruk, legge til rette for gjenbruk, forlenge levetiden til produktene, og måter å nyttiggjøre oss av avfallet vi produserer, innebære at produktivi-teten reduseres slik at BNP ikke kan fortsette å øke. Denne omstillingen vil kreve innovasjon og endring på så godt som alle nivåer av samfunnet.

Naturens tilstand kommer trolig til å være en av de viktige fakto-rene for menneskelig velstand i framtiden. Da er det naturlig at de målsetningene vi setter for samfunnet – og økonomien – må handle om hvordan vi påvirker naturen. Vi er vant til å tenke at mennesket bare ødelegger naturen, men det må ikke være så svart-hvitt. All menneskelig aktivitet påvirker naturen, men vår innflytelse er både positiv og negativ. Når naturens goder og tjenester blir knappere må vi begynne å investere i den. På grunn av naturens evne til å restituere seg selv, vil det hjelpe langt på vei om vi reduserer den menneskelige belastningen. I de tilfellene der ødeleggelsene har gått for lang, kan det være vi må forsøke å aktivt rehabilitere den. Uansett vil sirkulærøkonomien være et element som kan hjelpe oss i retning av et bærekraftig økonomisk system.

Bli medlem i Spire!

Årskontingent på 50,- vippses til 11378. Skriv "Spire 2020 + e-post" i meldingen.

Spire er en organisasjon for unge voksne som jobber for en bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Gjennom politisk påvirkning og praktisk arbeid utfordrer vi strukturene som hindrer bærekraftig utvikling. Vi arbeider både nasjonalt og internasjonalt med matsikkerhet, handel, klima og miljø og byutvikling. Les mer på www.spireorg.no

Denne nettsiden ble publisert 5.mars 2020.

Design: Hilde Lorentzen og Andrea Tjøsvoll

 

Ideen om en sirkulær økonomi får også stadig mer oppmerksom-het, både i samfunnsdebatten og i politikken. Også her er målet å skape en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser. Premisset er at dersom vi skal sørge for et ‘godt liv for alle innen-for planetens bæreevne’ er vi nødt til å redusere uttaket av natur-ressurser, og få mer ut av de ressursene vi allerede legger beslag på. Selve ordet ‘sirkulær’ beskriver kanskje ikke helt presist hvordan dette kan se ut i praksis, men det er et bilde for å begynne å skimte konturene av et annet alternativt system.

Begrepet sirkulær økonomi forstås best som en motsetning til dagens verdikjede som man kan kalle lineær, altså det man for-binder med ta-bruk-og-kast samfunnet. Overgangen til en sirkulær økonomi innebærer å endre måten vi behandler ressurser på. Dagens system er lagt opp til at vi tar ressurser ut av naturen til produksjon av raske produkter som vi bruker i relativt kort tid før
vi kaster dem. Avfallet som resulterer etter disse produksjons-prosessene blir i liten grad - eller ikke i det hele tatt - utnyttet til
nye formål.

«Målet med sirkulærøkonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den. I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.»I en sirkulær økonomi skal materialer ikke kastes etter bruk, men sirkuleres videre i økonomien som ressur-ser for nye produkter. Dette både fordi vi kan få mer ut av ressursene og skape mer velferd for menneskene - et antroposentrisk argument – men også fordi vi ikke kan fortsette å bruke naturen som både matfat og søppeldynge på den skalaen vi gjør i dag. Målet med sirkulærøkonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den. I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.

Ifølge The Circularity Gap Report 2019 er den globale økonomien bare 9 prosent sirkulær, det vil si at bare 9 prosent av avfallet vi produserer hvert år brukes som ressurser for nye formål. Det betyr også at det er store ressurser som er uutnyttet i det nåværende økonomiske systemet. Dette er en form for sløseri. Det er ineffektivt og betyr at vi med gitt ressursgrunnlag kunne hatt mer velferd, for flere!

Man kan altså jobbe for en sirkulær økonomi uten nødvendigvis å være imot økonomisk vekst. Mange av de politiske strategiene for sirkulær økonomi som skrives i disse dager vil sannsynligvis skygge unna vekst-spørsmålet. Det er ikke logisk umulig – vil noen hevde – at vekst i tjenester og digitale næringer kan vokse fort nok til å opprettholde vekst i BNP. Samtidig er det ikke noe empirisk grunnlag for å hevde at dette kommer til å skje (se artikkel om Degrowth). Hva som vil skje med BNP i overgangen til en sirkulær økonomi er usikkert. I virkeligheten er det ikke så interessant om BNP vokser eller faller.

«Det er ingen grunn til at et bærekraftig økonomisk system skal bruke BNP som målskive.»Målet om vekst i seg selv, og for seg selv, blir me-ningsløst i møte med en sirkulær økonomi. Bevegelser i BNP forteller oss noe om de økonomiske transak-sjonene som finner sted, ikke hvorvidt disse bev-egelsene skyldes reelle velferdsøkninger – eller noe helt annet. Det er ingen grunn til at et bærekraftig økonomisk system skal bruke BNP som målskive. Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv, selv om det for noen er et middel
for å oppfylle visse målsetninger (Jakob og Edenhofer, 2014).
Det er etterhvert, for vår del av verden, liten eller ingen korrelasjon mellom økt inntekt og levestandard. Målet for økonomien bør derfor ikke være knyttet til BNP, man bør heller ta utgangspunkt i kvalitative indikatorer som faktisk sier noe om livskvaliteten og naturens tilstand.

Sirkulærøkonomiens mål er å minimere gjennomstrømningen av materie i økonomien, og å ta best mulig vare på de ressursene vi har til rådighet. Kanskje vil overgangen til en sirkulær økonomi der vi utvikler nye systemer og metoder for å redusere forbruk, legge
til rette for gjenbruk, forlenge levetiden til produktene, og måter å nyttiggjøre oss av avfallet vi produserer, innebære at produkt-iviteten reduseres slik at BNP ikke kan fortsette å øke. Denne omstillingen vil kreve innovasjon og endring på så godt som alle nivåer av samfunnet.

Naturens tilstand kommer trolig til å være en av de viktige fakto-rene for menneskelig velstand i framtiden. Da er det naturlig at
de målsetningene vi setter for samfunnet – og økonomien – må handle om hvordan vi påvirker naturen. Vi er vant til å tenke at mennesket bare ødelegger naturen, men det må ikke være så svart-hvitt. All menneskelig aktivitet påvirker naturen, men vår innflytelse er både positiv og negativ. Når naturens goder og tjenester blir knappere må vi begynne å investere i den. På grunn av naturens evne til å restituere seg selv, vil det hjelpe langt på vei om vi reduserer den menneskelige belastningen. I de tilfellene der ødeleggelsene har gått for lang, kan det være vi må forsøke å aktivt rehabilitere den. Uansett vil sirkulærøkonomien være et element som kan hjelpe oss i retning av et bærekraftig økonomisk system.

Skrevet av Marie Storli, leder for Rethinking Economics Norge.

Ideen om en sirkulær økonomi får også stadig mer oppmerksomhet, både i samfunnsdebatten og i politikken. Også her er målet å skape en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser. Premisset er at dersom vi skal sørge for et ‘godt liv for alle innenfor planetens bæreevne’ er vi nødt til å redu-sere uttaket av naturressurser, og få mer ut av de ressursene vi allerede legger beslag på. Selve ordet ‘sirkulær’ beskriver kanskje ikke helt presist hvordan dette kan se ut i praksis, men det er et bilde for å begynne å skimte konturene av et annet alternativt system.

Begrepet sirkulær økonomi forstås best som en motsetning til dagens verdikjede som man kan kalle lineær, altså det man forbinder med ta-bruk-og-kast samfunnet. Overgangen til en sirkulær økonomi innebærer å endre måten vi behandler ressurser på. Dagens system er lagt opp til at vi tar ressurser ut av naturen til produksjon av raske produkter som vi bruker i relativt kort tid før vi kaster dem. Avfallet som resulterer etter disse produksjonsprosessene blir i liten grad - eller ikke i det hele tatt - utnyttet til
nye formål.

«Målet med sirkulærøkonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den. I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.»I en sirkulær økonomi skal materialer ikke kastes etter bruk, men sirkuleres videre i økono-mien som ressurser for nye produkter. Dette både fordi vi kan få mer ut av ressursene og skape mer velferd for menneskene - et antroposentrisk argument – men også fordi vi ikke kan fortsette å bruke naturen som både matfat og søppeldynge på den skalaen vi gjør i dag. Målet med sirkulær-økonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den. I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.

Ifølge The Circularity Gap Report 2019 er den globale økonomien bare 9 prosent sirkulær, det vil si at bare 9 prosent av avfallet vi produserer hvert år brukes som ressurser for nye formål. Det betyr også at det er store ressurser som er uutnyttet i det nåværende økonomiske systemet. Dette er en form for sløseri. Det er ineffektivt og betyr at vi med gitt ressursgrunnlag kunne hatt mer velferd, for flere!

Man kan altså jobbe for en sirkulær økonomi uten nødvendigvis å være imot økonomisk vekst. Mange av de politiske strategiene for sirkulær økonomi som skrives i disse dager vil sannsynligvis skygge unna vekstspørsmålet. Det er ikke logisk umulig – vil noen hevde – at vekst i tjenester og digitale nærin-ger kan vokse fort nok til å opprettholde vekst i BNP. Samtidig er det ikke noe empirisk grunnlag for å hevde at dette kommer til å skje (se artikkel om Degrowth). Hva som vil skje med BNP i overgangen til en sirkulær økonomi er usikkert. I virkeligheten er det ikke så interessant om BNP vokser eller faller.

«Det er ingen grunn til at et bærekraftig økonomisk system skal bruke BNP som målskive.»Målet om vekst i seg selv, og for seg selv, blir meningsløst i møte med en sirkulær økonomi. Bevegelser i BNP forteller oss noe om de økonomiske trans-aksjonene som finner sted, ikke hvorvidt disse bevegelsene skyldes reelle velferds-økninger – eller noe helt annet. Det er ingen grunn til at et bærekraftig økonomisk system skal bruke BNP som målskive. Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv, selv om det for noen er et middel for å oppfylle visse målsetninger (Jakob og Edenhofer, 2014).
Det er etterhvert, for vår del av verden, liten eller ingen korrelasjon mellom økt inntekt og leve-standard. Målet for økonomien bør derfor ikke være knyttet til BNP, man bør heller ta utgangspunkt i kvalitative indikatorer som faktisk sier noe om livskvaliteten og naturens tilstand.

Sirkulærøkonomiens mål er å minimere gjennom-strømningen av materie i økonomien, og å ta best mulig vare på de ressursene vi har til rådighet. Kanskje vil overgangen til en sirkulær økonomi der vi utvikler nye systemer og metoder for å redusere forbruk, legge til rette for gjenbruk, forlenge levetiden til produktene, og måter å nyttiggjøre oss av avfallet vi produserer, innebære at produktiviteten reduseres slik at BNP ikke kan fortsette å øke. Denne omstillingen vil kreve innovasjon og endring på så godt som alle nivåer av samfunnet.

Naturens tilstand kommer trolig til å være en av de viktige faktorene for menneskelig velstand i fram-tiden. Da er det naturlig at de målsetningene vi setter for samfunnet – og økonomien – må handle om hvordan vi påvirker naturen. Vi er vant til å tenke at mennesket bare ødelegger naturen, men det må ikke være så svart-hvitt. All menneskelig aktivitet påvirker naturen, men vår innflytelse er både positiv og negativ. Når naturens goder og tjenester blir knappere må vi begynne å investere i den. På grunn av naturens evne til å restituere seg selv, vil det hjelpe langt på vei om vi reduserer den menneskelige belastningen. I de tilfellene der ødeleggelsene har gått for lang, kan det være vi må forsøke å aktivt rehabilitere den. Uansett vil sirkulærøkonomien være et element som kan hjelpe oss i retning av et bærekraftig økonomisk system.

Ideen om en sirkulær økonomi får også stadig mer oppmerksomhet, både i samfunnsdebatten og i politikken. Også her er målet å skape en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser. Premisset er at dersom vi skal sørge for et ‘godt liv for alle innenfor planetens bæreevne’ er vi nødt til å redusere uttaket av naturressurser, og få mer ut av de ressursene vi allerede legger beslag på. Selve ordet ‘sirkulær’ beskriver kanskje ikke helt presist hvordan dette kan se ut i praksis, men det er et bilde for å begynne å skimte konturene av et annet alternativt system.

Begrepet sirkulær økonomi forstås best som en motsetning til dagens verdikjede som man kan kalle lineær, altså det man forbinder med ta-bruk-og-kast samfun-net. Overgangen til en sirkulær økonomi innebærer å endre måten vi behandler ressurser på. Dagens system er lagt opp til at vi tar ressurser ut av naturen til produksjon av raske produkter som vi bruker i relativt kort tid før vi kaster dem. Avfallet som resulterer etter disse produksjonsprosessene blir i liten grad - eller ikke i det hele tatt - utnyttet til
nye formål.

«Målet med sirkulærøkonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den. I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.»I en sirkulær økonomi skal materialer ikke kastes etter bruk, men sirkuleres videre i økonomien som ressurser for nye produkter. Dette både fordi vi kan
få mer ut av ressursene og skape mer velferd for menneskene - et antropo-sentrisk argument – men også fordi vi ikke kan fortsette å bruke naturen som både matfat og søppeldynge på den skalaen vi gjør i dag. Målet med sirkulær-økonomien er å bli mindre avhengige av å hente nye ressurser ut fra naturen, og på samme tid bli mindre avhengige av å dumpe avfallsstoffer i den. I sum skal dette minimere vårt avtrykk på naturen.

Ifølge The Circularity Gap Report 2019 er den globale økonomien bare 9 prosent sirkulær, det vil si at bare 9 prosent av avfallet vi produserer hvert år brukes som ressurser for nye formål. Det betyr også at det er store ressurser som er uutnyttet i det nåværende økonomiske systemet. Dette er en form for sløseri. Det er ineffektivt og betyr at vi med gitt ressursgrunnlag kunne hatt mer velferd, for flere!

Man kan altså jobbe for en sirkulær økonomi uten nødvendigvis å være imot økonomisk vekst. Mange av de politiske strategiene for sirkulær økonomi som skrives i disse dager vil sannsynligvis skygge unna vekstspørsmålet. Det er ikke logisk umulig – vil noen hevde – at vekst i tjenester og digitale næringer kan vokse fort nok til å opprettholde vekst i BNP. Samtidig er det ikke noe empirisk grunnlag for å hevde at dette kommer
til å skje (se artikkel om Degrowth).
Hva som vil skje med BNP i overgangen til en sirkulær økonomi er usikkert. I virkeligheten er det ikke så interessant om BNP vokser eller faller.

«Det er ingen grunn til at et bærekraftig økonomisk system skal bruke BNP som målskive.»Målet om vekst i seg selv, og for seg selv, blir meningsløst i møte med en sirkulær økonomi. Bevegelser i BNP forteller oss noe om de økonomiske transaksjonene som finner sted, ikke hvorvidt disse bevegelsene skyldes reelle velferds-økninger – eller noe helt annet. Det er ingen grunn til at et bærekraftig økono-misk system skal bruke BNP som målskive. Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv, selv om det for noen er et middel for å oppfylle visse målsetninger (Jakob og Edenhofer, 2014). Det er etterhvert, for vår del av verden, liten eller ingen korrelasjon mellom økt inntekt og levestandard. Målet for økonomien bør derfor ikke være knyttet til BNP, man bør heller ta utgangspunkt i kvalitative indikatorer som faktisk sier noe om livskvaliteten og naturens tilstand.

Sirkulærøkonomiens mål er å minimere gjennomstrømningen av materie i økonomien, og å ta best mulig vare på de ressursene vi har til rådighet. Kanskje vil overgangen til en sirkulær økonomi der vi utvikler nye systemer og metoder for å redusere forbruk, legge
til rette for gjenbruk, forlenge levetiden til produktene, og måter å nyttiggjøre oss av avfallet vi produserer, innebære at produktiviteten reduseres slik at BNP ikke kan fortsette å øke. Denne omstil-lingen vil kreve innovasjon og endring på så godt som alle nivåer av samfunnet.

Naturens tilstand kommer trolig til å være en av de viktige faktorene for menneskelig velstand i framtiden. Da er det naturlig at de målsetningene vi setter for samfunnet – og økonomien – må handle om hvordan vi påvirker naturen. Vi er vant til å tenke at mennesket bare ødelegger naturen, men det må ikke være så svart-hvitt. All menneskelig aktivitet påvirker naturen, men vår innflytelse er både positiv og negativ. Når naturens goder og tjenester blir knappere må vi begynne å investere i den. På grunn av naturens evne til å restituere seg selv, vil det hjelpe langt på vei om vi reduserer den menneskelige belastningen. I de tilfellene der ødeleggelsene har gått for lang, kan det være vi må forsøke å aktivt rehabilitere den. Uansett vil sirkulærøkonomien være et element som kan hjelpe oss i retning av et bærekraftig økonomisk system.