Smultringen viser vei

Oppdraget som venter neste generasjon er å bygge en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser, og samtidig sørger for at alle menneskene lever gode liv.

Marie Storli er leder for Rethinking Economics Norge. Hun er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, hvor hun leverte sin masteroppgave om klimaøkonomi på tampen av 2019. Marie startet sin karriere i miljøbevegelsen i ung alder, og det var dette engasjementet som ledet henne til økonomistudiene.

«I dag har vi økonomier som trenger å vokse, uansett om det beriker oss eller ikke: det vi trenger er økonomier som beriker oss, uansett om de vokser eller ikke.»
- Kate Raworth

Vi lever i en verden preget av overforbruk på den ene siden, og fattigdom på den andre. Samtidig har vi et klima i endring og tap av naturmangfold uten sidestykke i menneskets levetid. Planeten vår har begrensninger, og vi må holde oss innenfor visse grenser for at jorda skal forbli et trygt sted å bo for mennesker i framtiden.

For å løse de store krisene i vår tid må vi holde to tanker i hodet samtidig. Oppdraget som venter neste generasjon er å bygge en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser, og samtidig sørger at alle menneskene lever gode liv.

Hva kan være bedre for å svelge denne deprimerende virkeligheten enn litt søtbakst? Smultringen er en pedagogisk illustrasjon som hjelper oss å organisere tankene våre.

Hvis du tegner en smultring, så lager du to sirkler: en stor ytterst og en mindre innenfor. Den ytterste sirkelen representerer planetens grenser: hvis vi trår utenfor blir jorda et mindre vennlig sted å bo. Den innerste sirkelen viser de grunnleggende menneskelige behov for å leve gode liv, som tilgang på mat og rent vann, utdanning, ytringsfrihet og mulighet for medvirkning. Samfunnet må tilpasse seg i smultringens saftige kakedeig: vi må ikke skyte utenfor planetens grenser, samtidig må vi passe på at ingen faller i hullet i midten av smultringen.

Smultringens suksess er at den snur opp-ned på regnestykket og setter naturen i fokus. Som et kompass kan smultringen fortelle oss hvilken retning vi skal i, men den forskutterer ikke hvilke politiske eller økonomiske verktøy man skal bruke for å komme dit. Smultringen har likevel noen generelle veianvisninger:

1Vi må kaste målet om økonomisk vekst på historien skraphaug.

2Vi må se økonomien som et system innenfor planetens grenser.

3Vi må dyrke den menneskelige naturen; vi er sosiale og samarbeidsvillige vesener.

4Vi må huske at økonomien er et komplekst system som ikke lar seg beskrive av statiske likevektsanalyser (som er det mainstream økonomi baserer seg på)

5Vi må bygge en inkluderende økonomi, som omfordeler både inntekt og formye.

6Vi må utforme økonomien sånn at den regenererer seg selv; det må alltid lønne seg å sirkulere materialer i økonomien.

 7Vi må vekk fra vekstaget; og bli vekstagnostikere.


Det er lett å la seg rive med av vår tids profetier om grønn vekst, som forsøker å redde vekstparadigmet ved å si at selv om ikke all vekst er bra, så kan vi skille mellom grønn og grå vekst. Tilhengerne av grønn vekst hevder at teknologiske framskritt vil gjøre det mulig å ha økonomisk vekst samtidig som vi reduserer vår belastning på naturen.

Motstanderne vil imidlertid påpeke at ingen økonomiske prosesser er frikoblet naturens ressurser, og dessuten at historien viser en sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og økt press på naturen.

Er det mulig at dette kan endre seg i fremtiden? Kanskje. Men vi kan ikke bygge framtiden på en tro om at det er mulig. En vekstagnostiker søker derfor å bygge en økonomi der mennesker kan leve godt, uavhengig av om økonomien vokser eller ikke. På den måten kan vi endelig sette oss andre mål for samfunnsutviklingen - og nå dem.

Dette er kortversjon av essayet «Denne smultringen viser vei mot en bedre verden» som sto på trykk i Morgenbladet 2. oktober 2020.

 

Relaterte artikler

En sirkulær byggebransje er mulig

Tekst av Lene Westeng

Sirkulær økonomi

Tekst av Marie Storli

Bli medlem i Spire!

Årskontingent på 50,- vippses til 11378. Skriv "Spire 2020 + e-post" i meldingen.

Spire er en organisasjon for unge voksne som jobber for en bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Gjennom politisk påvirkning og praktisk arbeid utfordrer vi strukturene som hindrer bærekraftig utvikling. Vi arbeider både nasjonalt og internasjonalt med matsikkerhet, handel, klima og miljø og byutvikling. Les mer på www.spireorg.no

Denne nettsiden ble publisert 22.mars 2021. Design: Hilde Lorentzen og Andrea Tjøsvoll. Animasjon: Iselin Mjelde Bergesen. Lyd: Magnus Jørgensen

 

Denne nettsiden ble publisert 22.mars 2021.
Design: Hilde Lorentzen og Andrea Tjøsvoll. Animasjon: Iselin Mjelde Bergesen. Lyd: Magnus Jørgensen

 

Skrevet av Marie Storli, leder for Rethinking Economics Norge.

 «I dag har vi økonomier som trenger å vokse, uansett om det beriker oss eller ikke: det vi trenger er økonomier som beriker oss, uansett om de vokser eller ikke.»
- Kate Raworth

Vi lever i en verden preget av overforbruk på den ene siden, og fattigdom på den andre. Samtidig har vi et klima i endring og tap av naturmangfold uten sidestykke i menneskets levetid. Planeten vår har begrensninger, og vi må holde oss innenfor visse grenser for at jorda skal forbli et trygt sted å bo for mennesker i framtiden.

For å løse de store krisene i vår tid må vi holde to tanker i hodet samtidig. Oppdraget som venter neste generasjon er å bygge en økonomi som fungerer innenfor planetens grenser, og samtidig sørger at alle menneskene lever gode liv.

Hva kan være bedre for å svelge denne deprimerende virkeligheten enn litt søtbakst? Smultringen er en pedagogisk illustrasjon som hjelper oss å organisere tankene våre.

Hvis du tegner en smultring, så lager du to sirkler: en stor ytterst og en mindre innenfor. Den ytterste sirkelen representerer planetens grenser: hvis vi trår utenfor blir jorda et mindre vennlig sted å bo. Den innerste sirkelen viser de grunnleggende menneskelige behov for å leve gode liv, som tilgang på mat og rent vann, utdanning, ytringsfrihet og mulighet for medvirkning. Samfunnet må tilpasse seg i smultringens saftige kakedeig: vi må ikke skyte utenfor planetens grenser, samtidig må vi passe på at ingen faller i hullet i midten av smultringen.

Smultringens suksess er at den snur opp-ned på regnestykket og setter naturen i fokus. Som et kompass kan smultringen fortelle oss hvilken retning vi skal i, men den forskutterer ikke hvilke politiske eller økonomiske verktøy man skal bruke for å komme dit. Smultringen har likevel noen generelle veianvisninger:

1Vi må kaste målet om økonomisk vekst på historien skraphaug.

2Vi må se økonomien som et system innenfor planetens grenser.

3Vi må dyrke den menneskelige naturen; vi er sosiale og samarbeidsvillige vesener.

4Vi må huske at økonomien er et komplekst system som ikke lar seg beskrive av statiske likevektsanalyser (som er det mainstream økonomi baserer seg på)

5Vi må bygge en inkluderende økonomi, som omfordeler både inntekt og formye.

6Vi må utforme økonomien sånn at den regenererer seg selv; det må alltid lønne seg å sirkulere materialer i økonomien.

 7Vi må vekk fra vekstaget; og bli vekstagnostikere.


Det er lett å la seg rive med av vår tids profetier om grønn vekst, som forsøker å redde vekstparadigmet ved å si at selv om ikke all vekst er bra, så kan vi skille mellom grønn og grå vekst. Tilhengerne av grønn vekst hevder at teknologiske framskritt vil gjøre det mulig å ha økonomisk vekst samtidig som vi reduserer vår belastning på naturen.

Motstanderne vil imidlertid påpeke at ingen økonomiske prosesser er frikoblet naturens ressurser, og dessuten at historien viser en sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og økt press på naturen.

Er det mulig at dette kan endre seg i fremtiden? Kanskje. Men vi kan ikke bygge framtiden på en tro om at det er mulig. En vekstagnostiker søker derfor å bygge en økonomi der mennesker kan leve godt, uavhengig av om økonomien vokser eller ikke. På den måten kan vi endelig sette oss andre mål for samfunnsutviklingen - og nå dem.

Dette er kortversjon av essayet «Denne smultringen viser vei mot en bedre verden» som sto på trykk i Morgenbladet 2. oktober 2020.