Hva er Tobin-skatt?

Opprinnelig foreslo økonomen James Tobin en skatt på kjøp og salg av valuta. Målet var å  redusere den overdrevne mengden av transaksjoner som ikke var relaterte til verken handel eller utenlandske direkteinvesteringer. Dette betyr at en stor andel av transaksjoner i finansmarkedene ikke har noe tilknytning til den “ekte” økonomien. Derfor gikk forslaget hans ut på å innføre en svært lav skatt som kun ville påvirke overflødige spekulanter, og ikke langtidsinvesteringer.

Siden Tobin først foreslo finansskatten har finanssektoren endret seg dramatisk. Først gjennom en rekke globale dereguleringer av finanssektoren, så av finansielle innovasjoner som på mange måter utløste finanskrisen i 2009.1  Med dette har finansmarkedene blitt mer og mer ustabile, ofte med store konsekvenser for resten av økonomien, og ikke minst for oss som lever i den. På bakgrunn av dette, har også den såkalte Tobin-skatten blitt modifisert fra diverse kanter til å gjelde blant annet kjøp og salg av aksjer, obligasjoner, derivater og/eller rentepapirer.2

​

1. Finansielle innovasjon innebærer skapelsen av nye finansteknologier, finansindustrier og finansmarkeder. Det er først og fremst “Shadow-banking” systemet (ikke-regulert banksektor) som sto for finansinnovasjoner som Mortgage-Backed-Securities (MBS-er) og Collateralized-Debt-Obligations (CDO-er) som førte til krisen i 2009.2. I praksis har Tobin-skatten tatt mange former, noen ganger dekker den kun aksjehandel, andre ganger er også derivater eller alle de andre finanskategoriene nevnt inkludert.3. Foreslåtte og faktiske skatteprosenter varierer, men poenget er at den må være lav nok slik at den ikke reduserer investeringer, men disinsentiver unødvendig spekulasjon.En moderne Tobin-skatt er altså en finanstransaksjonsskatt (FTT). Det vil si at enhver finanstransaksjon vil bli beskattet ca. 0.05%.3 Skatten skal være lav slik at den kun påvirker overflødig spekulasjon, og spesielt høyfrekvent handel. Dette er kortsiktig handel som kun dreier seg om rask profitt ved å tjene på prisendringer. Spekulasjon er nettopp dette, en handling hvor man selger/kjøper med mål om dra nytte av prisendringer.

Problemet med spekulasjon er at den er sterkt basert på flokkmentalitet, med det hovedmål å tjene på prisendringer, noe som i seg selv fører til kunstige og overdrevne prisendringer. Slik kan spekulasjon skape dårlige investeringsforhold – der finans ikke når ut der hvor den behøves – slik som under den Øst-asiatiske finanskrisen på slutten av 90-tallet.

«Hyppige finanskriser hvor offentligheten stadig må tre inn er ikke bærekraftig og fratar oss muligheten til å fokusere på viktigere saker som miljø og velferd. »Som økonomen Keynes selv sa: spekulasjon har alvorlige konsekvenser for ekte økonomiske utfall, derfor bør tilgang på finansmarkeder være – slik som tilgang på kasinoer – utilgjengelige og dyre (Keynes, 1936). Hyppige finanskriser hvor offentligheten stadig må tre inn er ikke bærekraftig og fratar oss muligheten til å fokusere på viktigere saker som miljø og velferd. En finansskatt vil fungere som en type regulering av finansmarkedet. I tillegg vil den være progressiv, fordi den hovedsakelig vil ramme den øvre enden av inntektsskalaen – hvorav mer enn halvparten av individuelle aksjeholdere tilhører den rikeste 1% (Hakkio, 1994).

 

Hvorfor trenger vi en Tobin-skatt?

Et samfunn kan ha stor nytte av finansverdenen hvis den er godt administrert og bidrar til fellesskapet; ved å flytte penger fra der det er overskudd til der det etterspørres. På denne måten demokratiseres tilgangen til finansiering og flere kan få tilgang til kjøp eller investeringer, uten å måtte arve pengene. Finans kan også omdirigeres til å tilgjengeliggjøre finansiering og midler som er nødvendig for et grønt skifte. Det er derfor veldig viktig at vi som samfunn legger til rette for velfungerende finansmarkeder og samtidig legger hindringer for uproduktiv og skadelig finansspekulering (Ann Pettifor, 2017). Med et velfungerende finanssystem har vi råd til å gjøre det vi trenger.

Slik finanssektoren er utformet i dag, vil finans hovedsakelig bare jage mer finans. Dette innebærer at potensielle finansieringer som trengs for å utvikle prosjekter, infrastruktur, omfordeling eller grønn overgang vil være mindre tilgjengelig.

Målet med en Tobin-skatt er å redusere skadelig spekulasjon, og minske gapet mellom private og sosiale interesser. På den måten vil man kunne styre finansverdenen vekk fra sitt kortsiktige profittjag og mot mer langsiktige investeringer som bidrar til, og skaper noe for, samfunnet.

Poenget med en Tobin-skatt, er at den kan lede økonomien i riktig retning og sette premisser for hvordan økonomien skal styres. Økonomien og politikken skal styre finans, og ikke motsatt. Slik Tobin selv påpekte, er markeder ofte dominert av aksjehandlere som spekulerer i framtidige prissvingninger (Tobin, 1978). En rekke kriser – blant annet børskrakket i 1890, den store depresjonen i 1930, dotcom-boblen i 2001 og finanskrisen i 2008 – har oppstått som konsekvenser av uregulert spekulasjon. I etterspillet av en finanskrise, ser vi gang på gang at skattebetalernes penger tas i bruk for å  dempe skadeomfanget av krisene. Dette er verdifulle ressurser som blir brukt til å redde finanssektoren, heller enn å bøte for en annen menneskeskapt krise, nemlig miljøkrisa.

I Norge har vi også en tradisjon for høye “syndeskatter”, skatt på ting som er ansett som negative, både for individer og samfunnet, slik som alkohol og tobakk. Spekulasjon burde ikke være et unntak. Syndeskatter er et signal om hva slags oppførsel vi har lyst til å fraråde. Det er litt som å disiplinere uregjerlige unger, men, viktigst av alt, et forsøk på å  ivareta interessene til samfunnet som helhet.

 

Kan Tobin-skatten gjennomføres?

Tobin-skatten vil ikke utelukke kortsiktig handel fullstendig, men heller disinsentivere slik adferd. Den bør sees i et større perspektiv, hvor vi bruker Tobin-skatten som et verktøy og som en del av et større initiativ til å reformere en dårlig oppdratt finansindustri.

Alt i alt er Tobin-skatten en svært gjennomførbar ide og langt i fra radikal. Skatten er allerede innført i en rekke land i både Øst-Asia og EU.4 Selv om Tobin-skatten opprinnelig var et forslag som 4. EU innførte et forslag om en finanstransaksjonsskatt i 2011, hvor land som Frankrike, Spania og Italia allerede har innført skatten.innrettet seg mot bred internasjonal gjennomføring, kan den fint bli innført nasjonalt. Likevel, jo flere land som er med, jo bedre. Det fordi finansskatt kan fremme velferd gjennom omfordeling ved å skape større skatteinntekter, samt fungere som en fartsdump for overvekst i finansmarkedene.